Hva sier loven om yrkesskade?
«I arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden»
For å ha krav på erstatning, så må blant annet vilkårene over være oppfylt. Disse står i
folketrygdloven § 13-3.
«i arbeid»
Dette vilkåret innebærer at du må bli skadet mens du utfører jobbrelatert arbeid.
«på arbeidsstedet»
Dette vil avhenge av hva slags type jobb du har. Jobber du vanligvis på et kontor, så må
skaden typisk skje på kontoret. Jobber du derimot som taxisjåfør, så er du dekket av loven til
enhver tid du utfører arbeidet ditt som sjåfør.
«i arbeidstiden»
Dette er fra da du starter på jobb til når du slutter for dagen. Dette inkluderer lunsjpausen,
men reisen til og f ra jobb faller som hovedregel utenfor. Noen yrkesskadeforsikringsselskap
har likevel innbefattet reise til og fra arbeid i yrkesskadeforsikringsavtalen, slik at man likevel
er dekket av yrkesskadeforsikringserstatningen i disse tilfellene.
Private ærender og sosiale arrangementer uten faglig innhold vil som et klart utgangspunkt falle
utenfor lovens virkeområde. I mange tilfeller vil det være en vanskelig grensedragning mellom hvilke
situasjoner som omfattes av loven eller ikke. Dette gjør seg spesielt gjeldende ved hjemmekontor der
skillet mellom arbeid og privat sfære kan by på kompliserte vurderinger, samt ulike arrangementer
som arbeidsgiver har arrangert og som man kan føle seg forpliktet til å delta på i kraft av
ansettelsesforholdet.
Nærmere om kravet til yrkesskade og -sykdom
Imidlertid er det ikke slik at enhver skade som oppstår i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden
automatisk anses som en yrkesskade. Det stilles krav til skadens art og hvordan skaden oppsto.
Skaden eller sykdommen må være forårsaket av en «arbeidsulykke» for å kunne bli betegnet som
yrkesskade. En «arbeidsulykke» forstås som en plutselig eller uventet hendelse. Det er med andre
ord snakk om at du må være utsatt for en ulykkessituasjon, som for eksempel at du blir rygget på av
en truck eller faller ned fra et stillas.
Av skader som ikke skal regnes som yrkesskade er typisk belastningslidelser som over tid har utviklet
seg i muskler og/eller skjelettet. Dette er et bevisst valg fra lovgivers side. Allikevel kan det være
snakk om gråsonetilfeller som gjør vurderingen komplisert.
Når det gjelder yrkessykdommer, så er det noen av dem som likestilles med yrkesskader. Disse står i
yrkessykdomsforskriften og forskrift om sykdommer og forgiftninger. Sykdommen må skyldes
påvirkning i arbeidet og det må foreligge et karakteristisk sykdomsbilde som samsvarer med denne
påvirkningen. Du må ha vært utsatt for denne påvirkningen i tilstrekkelig mengde og tid slik at det er
en rimelig sammenheng mellom den sykdom du har og den påvirkning du har vært utsatt for.
Symptomene må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen og det må ikke være mer sannsynlig at
en annen sykdom eller påvirkning er årsaken til symptomene.
Viktig med dokumentasjon fra lege
Om du blir utsatt for en yrkesskade/-sykdom, så er det viktig at du får dokumentasjon fra lege på all
type smerte og plager. Dette er spesielt viktig om at du plages av smerter som man ikke umiddelbart
forstår kommer fra ulykkeshendelsen på jobben. Jo raskere etter arbeidsulykken du skaffer dette,
desto bedre. Da blir det mindre tvil om årsakssammenhengen mellom ulykken på jobben og
smertene/plagene du opplever i ettertid.
Først og fremst er det viktig å oppsøke lege for å bli frisk raskest mulig. Men legejournaler og
helsedokumentasjon er viktige bevis i personskadesaker. Du bør påse at legen eller behandleren din
fører løpende journal og at alle dine plager og symptomer kommer med i journalen.
Spesialisterklæring
Når forsikringssaken din nærmer seg en avslutning, og når det er avklart om du blir frisk eller om
skaden er permanent, vil forsikringsselskapet normalt innhente en spesialisterklæring til belysning av
personskadene, invaliditetsgraden og funksjonsvurdering. En advokat kan gi veiledning i valget av
spesialist. Valget av spesialist vil kunne få stor betydning for utfallet av erstatningssaken.
Foreldelse av erstatningskravet
Det er mange viktig tidsfrister man må forholde seg til når et arbeidsuhell har skjedd. Arbeidsuhellet
bør meldes til NAV og yrkesskadeforsikringsselskapet, samt alle private forsikringsdekninger, så raskt
som mulig. Det bør også vurderes om Arbeidstilsynet og politiet skal få melding om skadetilfellet.
Kontakt oss
Kontakt oss for en uforpliktende vurdering av saken din. Du finner kontaktinformasjon nederst på
siden.
